AI – Super Kalkulatoren?

Hvordan fungerer egentlig Kunstig Intelligens?

Det er ikke alltid enkelt å forklare på en enkel måte. Allerede for over 2000 år siden beskrev filosofen Aristoteles tanker og resonnement som et system.

Han mente at tanker som førte til resonnement, altså at en logisk tankerekke som fører frem til en konklusjon kunne vært basert på matematikk. Dette er egentlig en fantastisk ide som ble oppdaget for mange tusen år siden, men den har vært lite brukt inntil nylig innen Kunstig Intelligens.

Men først skal jeg fortelle litt mere grunnleggende om Kunstig Intelligens. Det har vært gjort flere forsøk opp igjennom tiden på å skape Kunstig Intelligens som ligner den mennesker har. Alle disse forsøkene har vært basert på symboler, logikk og regler. Altså en Illusjon av Intelligens.

Eliza var en knunstig psykolog utviklet av Joseph Weizenbaum i 1964. Eliza brukte hovedsakelig nøkkelord, tekstmønstre og forhåndsskrevne regler. Eliza gav med andre ord svar til brukeren av programmet basert på forhåndsskrevne problemer og svar. Det skapt en Illusjon for mange.

Denne type lagring av informasjon har vært en rød tråd gjennom all moderne tid. Vi har enten lagret informasjon i bøker, eller digitalt på hard-disken inni en datamaskin. Dette har vært sett på som en god og sikker måte og gjøre dette på for å unngå feil i lageret fakta.

Hjernen til menneskene er helt fantastisk og består av ca. 86 milliarder nerveceller. Alle disse cellene er koblet sammen i noe vi kaller for et neuralt nettverk. Hver enkelt celle er ikke spesielt smart, men hvis man kobler sammen alle disse cellene i et nettverk skjer det noe helt magisk.

Vi har lenge forstått at den menneskelige hjerne ikke lagrer informasjon ord for ord, slik som bokstaver og ord blir lagret i en bok. Det bli altså ikke skrevet i klar tekst i hjernen at hovedstaden i Norge heter Oslo. Her skjer det noe helt annet.

Det er denne teknologien vi nå greid å etterligne fra hjernen til å bruke i dagens språkmodeller for Kunstig Intelligens. Teknologien er basert på transformer arkitekturen, som igjen er basert på et kunstig neuralt nettverk. Dette brukes blandt annet av ChatGPT og Claude.

Her er det matematikk som utfører magien og skaper en illusjon av menneskelig Intelligens. Det neurale nettverket i språkmodeller som ChatGTP bruker matematikk for å gi deg et svar.

Hvis du stiller spørsmålet “Hva er hovedstaden i Norge” til ChatGTP blir først ordene i spørsmålet omgjort til tokens (tall). Disse tallene blir sendt inn i det Nevrale nettverket, der blir tallene behandlet som et meget avansert regnestykke, og ut kommer det riktige svaret “Oslo” – Altså 1+1=2. !?

Det finnes med andre ord ikke lagret noe some helst inne i det neurale nettverket i bokstaver og ord.

Svaret på spørsmålet som blir sendt inn i det neurale nettverket blir kalkulert ut fra tallene som blir sendt inn. Dette er selvfølgelig veldig enkelt forklart, men det er prinsippet for hvordan dagens språkmodeller som ChatGTP fungerer.

Det Neurale Nettverket blir trenet på massive mengder med informasjon slik at det lærer seg å regne ut de riktige svarene. Dette gir ubegrenset med lagrings kapasitet i språkmodellen.

Det som også er interessant er at ingen helt forstår hva som skjer inni de neurale nettverkene. Det er ingen ting som tilsier at de skal fungerer så bra som de gjør. Her har vi enda mye å oppdage i fremtiden.